August 2005
Det var visst noe du ville si
men det ble borte i vinden
eller var det min uro
som brøt
at jeg ville stoppe deg fra å si noe
du ville angre
Siden innså jeg
at jeg aldri hadde snakket
Det mørke landet
Nå hviler himmelhvelvingen
som en glasskule
og plutselig blir
vise menn, nisser og englekor
en selvfølgelig realitet
kameler og klementiner
blander seg med dadler og røkelse
små barn synger
foran ørkenens vakre solnedgang
mens snefnuggene daler mildt
under julestjernens
forunderlige lys
July 26th, Vancouver
My grief is so encompassing
it is leaking, out -
like a thick black liquid
sticking everywhere
polluting the environment
making people look at me
in the street
Hvordan kan vi ta så lett på kjærligheten
Intet annet står igjen
Når solen går ned over oss
Ingenting annet holder føttene på stien
Hvordan kan vi så uanfektet velge den bort?
Til guttaboys
Og plutselig står det der
Oksygensvikt spøkelset
Panna i frontruten
10 meter ned i sjøen fra bryggen
bommen i hodet
og 3 dagers flatfyll i Nyhavn
slår mot deg
på et enkelt spørsmål
lurer døden rundt hjørnet
alt er på lån
27.oktober
- Jeg forstår ikke hva du sier
Sier du
Og reduserer vår kommuniserende relasjon til ingenting
- Jeg har aldri forstått hva du sier
Og alle mine trygge forsøk på å kommunisere
Knuser latterlige mot jorden
Er jeg bare gal og snakker tull
En liten lerkefugl, med søte, meningsløse lyder
Hvem er du?
