Hva var under sengen?
Jeg vet du sitter der, gleder deg over å kunne se at jeg er på nett, og makten - du KAN kontakte meg, men gjør det ikke. Jeg ser ingenting, jeg får hamret inn under neglene mine hvert sekund at hva som skjer med meg er uinteressant for deg, du vil ikke vite, du krever å ikke vite. Egentlig interessant at du sitter der og drikker og ønsker å få presentert en fake virkelighet fra meg. Vanskelig å se fordelen ved det, men nå vet jeg også at du ikke leser mail fra meg. Jeg tror - jeg er faktisk sikker på at det er alkoholikersyndromet. Monster under sengen!Vi håndterer det så forskjellig, i flannelpysj og ullsokker, med håret i en sirlig flette, slår jeg lyset på med et sukk, og med parallelle føtter i mine parallelle helsesko ser jeg under sengen med alt lys på. Ikke så meget som en skygge eller en støvdott under min seng. Mine monster har for- og etternavn og bor i hodet mitt, og i den nære fremtiden. Vi kjenner hverandre godt.
Dine monster er skygger uten mening, fortid, fremtid, årsak, logikk. Og når noe blir det aller minste utfordrende, og kanskje kan bli et monster, da er det frem med resten av vodkaen og så er alt glemt. Det er nok derfor jeg elsker deg. Men det er samtidig ubrukelig og enormt destruktivt. På en måte verst for meg fordi jeg blir usynlig, du har en mal, og alkoholen får den til å passe. Meg er du ikke sammen med, og jeg er sammen med spøkelser.
posted by Fawn @ 3:49 PM
0 comments
