Edge of darkness: June 2006

Krav

I de store, tomme rommene
faller tiden som sand
tingene våkner -
tekoppen mumler om et fjernt måltid
og ut av mørket og alle tomrommene
stiger nederlagene frem
alle forurettede ånder
evige anklager om egen handlingslammelse og valg
fyller all tilgjengelig plass
og bare stiger
i intensitet
og man tør knapt
ta telefonen
kjøpe et brød
for ikke å dra inn flere anklagere
mot klær, kjønn, kroppsholdning eller alder
tiggere som ikke fikk
eller barn
skrikene stilner aldri

Timeline

I measure time by my heartbeats/
the way you averted your eyes and looked down on the table/
once new white houses/
now standing like tiny playthings/
adorned with too many window frames/
fantastic birdhouses totally snowglazed/
my feet crunching the blue snow/
dark blue roadlights throwing darkness on my hands and car/
people - like cracked toys or blurred super-8 movies walking and talking with no sound but smiling happily in the warm summer sunshine/
somebody remembered my name but it was too late to answer/
counting heartbeats/
over a nightblue ocean

Flere dikt fra før i høst

Vinter
Kjører jeg i skumringen -
røde baklys og gule bjerker
lyser mot vinteren
en visshet
nå kommer det

2 - to
Mørket i skogen
stiger nå frem fra alle kroker og gjemmesteder
venter i svingen
dråper faller, fugler letter, et stumt skrik
her spiste jeg blåbær i solen og lo
nå ser jeg kirkegården
man har tatt riket tilbake

Høst 3 / Sne
Tanker om sneen/
ligger allerede/
under gul himmel/
tung over tørre strå.
Her grønne plener i oktober/
barna jager veps fra plommene.
Snart står jeg ved enden av fjorden/
hører lyder over vannet/hvor ivrige stemmer kastes/
fra steile åssider.
Det er kaldt.

Rovaniemi
Det skal sne idag
et lett dryss
som svever i lyset fra gatelyktene
mot den mørke, fiolette himlen
Det skal sne,
jeg skal vandre alene, i lyset
i den urørte sneen på veien
og bare høre vinden
fjerne biler
vite at der ute, på min høyre side ligger arktis i natten
der, til venstre, sitter du og tenker foran tv
jeg er på toppen av jorden

Dikt

Høst 3
Det blir aldri roligere enn på t-banen
store områder med blanke stier i november
vått gress
hus og blokker urørlige
farer forbi
mens vi rister gjennom en trygg og elsket regle av navn
og dører som åpner og lukker seg
lik perlene i en rosenkrans
det er de sikre tingene med t-banen
du reiser til et sted
og etterpå reiser du tilbake, hjem
til en liten boble
som lyser i det mørke landskapet

Sorg

Idet vi kom opp trappene og så opp på statuene over porten ble vi grepet av det samme, der, på midten, var det en gammel kvinne som holdt rundt og beskyttet en gammel mann. Stillheten sammen med kulden og den lilla solnedgangen skar som et sort sverd igjennom meg, samtidig syntes jeg at statuene snakket og ropte, jeg klarte ikke å tenke i all støyen. Ferden mot døden må gå sammen med en som elsker deg, din egen død er alltid din egen, noe som ikke kan deles, eller forståes.Etterpå, i mørket, så du på meg, og blikket ditt holdt noe jeg ikke kan forklare, det jager meg gjennom timene...

"Prosjektet er nå i en fase hvor jeg må begynne med vannfast mascara."

Tøffe tak, ny blog og denne gangen på norsk! Henter vel inn et par av de andre og sensurerer med øks. Spennende å se om denne siten holder seg oppe. For meg er det mer spennende å skulle blogge på norsk, denne gangen kan det være at jeg blir lest, dette stiller krav til innhold, på mer enn en måte.Bakgrunnen for at jeg startet bloggen idag var behovet for å prate om helgejobbing, hva det betyr og hvordan. Det er ganske kult å jobben i helgen fordi man kan ha på seg sine egne klær, det er helt tomt, man kan spille høy musikk, det er ikke kø på veien, man får gjort ganske mye, innkurven går ned istedet for opp, alle andre får dårlig samvittighet. Andre sider ved å jobbe i helgen er en liten smule mere kompliserte - det er temmelig teit å aldri ha fri - og å ikke se noe punkt i fremtiden hvor man vil få fri heller. Men altså, hva skulle jeg brukt denne fritiden til?

Edge of darkness

Wednesday, June 28, 2006